Hverdagen kommer som et durende godstog, så man har ikke så mye annet valg enn å prøve å henge med. Men her kommer altså en nyttårshilsen ut på nyåret.
Håper alle har hatt en fin juletid! Vi vil takke alle som viser interesse, handler og oppmuntrer oss slik at vi kan fortsette med vår lille kanindrift som vi koser oss sånn med ❤️
Vi har tatt total ferie fra garnpakking og sosiale medier, og kost oss hjemme på fjellet i deilige mengder med snø og fint vær ❄️☀️ Og nå begynner vi så smått på igjen.
Dråpen skal få overført 2800,- på sin konto, til sitt viktige arbeid. Tusen takk til alle som har handlet og dermed bidratt til det!
Planen er å fortsette med ukens tilbud, så det bare å følge med 😊
Så ser vi fram til god fortsettelse i 2022 sammen med dere!
Man skjønner godt hvor navnet kommer fra. Mye av det fine med høsten er nå liksom over. De vakre fargene på trærne er mer eller mindre borte og det fine lyset er nesten helt oppslukt av mørket.
Konseptet kjenner vi også til, mange tilbud som lurer oss til å kjøpe noe vi antagelig ikke trenger, men som kan være veldig oppmuntrende i disse mørke tider 😏
Jeg elsker høsten, men akkurat november er jeg ikke så veldig stor fan av. Så å finne noe nytt til seg selv til en billigere penge eller komme ut av julegavehandelen uten å blakke seg helt er jo supert 🤩
Men istedenfor å kjøre på med enda mer salg hos oss vil vi i år gi 10% av salget i november til en liten og viktig stiftelse- La Gotita i Bolivia.
La gotita er spansk og betyr Den lille dråpen.
Mottoet deres er:
“Dråpe for dråpe skaper vi en bedre verden”.
Jeg bodde et år i Cochabamba i Bolivia og traff denne fantastiske damen som startet opp denne stiftelsen fra bunn av, Toril Korsvik.
Hun kjøpte en tomt, fikk med seg en lokal entreprenør og bygde opp et senter der de tar i mot skolebarn etter skoletid. Der får de hjelp med lekser, et varmt måltid og opplæring i grunnleggende ting som viktigheten av håndvask, sunn mat og fokus på psykisk helse.
I tillegg har de møter med foreldrene og kurser de i alt fra matlaging til barneoppdragelse.
Det er kun lokale som jobber der nå. Selv har Toril omsider flyttet hjem til Norge.
I Bolivia er skolesystemet veldig rigid. Systemet har vært slik at allerede i 1. klasse har du kunnet risikere å stryke og dermed må gå året om igjen. Det er ingen som fanger opp de som blir hengende etter derfor er det mange som dropper ut av skolen. Som er veldig forståelig.
Det er også dessverre veldig vanlig å slå ungene sine, så det å få muligheten til å lære foreldre andre teknikker i oppdragelsen er gull!
Koronatiden var også ekstra tøff i Bolivia.
I tillegg til mye smitte, var skolene der stengt mye lengre enn i Norge. Og når man vet at det er mye alkohol og vold i hjemmene, blør hjertet for alle disse barna 💔
Det er mange som gjør mye viktig rundt omkring i verden, og denne stiftelsen kan være med å redde en “håndfull”, sett i den store sammenhengen.
For meg er det enkelt å velge de når jeg kjenner til folkene som står bak og har fått et lite innblikk i fattigdommen og hvor lavt på rangstigen barna kan være der.
Men i tillegg har du en garanti på at pengene du gir, direkte går til noen som trenger det. 95% av gavene de får går direkte til leksehjelpprogrammet.
Hvis du vil støtte disse uten å måtte kjøpe garn av oss, er det også fullt mulig så klart!
Du kan lese mer og finne informasjon om hvordan du kan være med å gi her:
Høsten er her og rutinene begynner å ta form igjen. Siden vi i 2019 startet opp med angorakaniner har det skjedd en del i vår hverdag og det kan være på sin plass med en liten introduksjon igjen.
Vi er en familie på 6. Jeg, Bjørg Marit, og Jostein er gift og sammen har vi fire jenter som nå er 4, 6, 8 og 9 år gamle.
Jostein er en som liker å finne på nye ting. Det har resultert i variert erfaring innen dyreverden. Vi har de siste 10 årene hatt flere hunder, katter, 100 kaniner, 4 hester, 6 geiter og utallige kyllinger og høner.
Jeg, Bjørg Marit, er veldig glad i å strikke. Så kombinasjonen dyreelsker og garnelsker var et fint utgangspunkt for å starte med angorakaniner og garnsalg 😊
Høsten 2011 flyttet vi altså til min hjemgård helt nordøst i Trøndelag. Namsvatn i Røyrvik kommune for å være helt eksakt. Der tok vi etterhvert over gården og har da drevet med verpehøns, oppdrett av kyllinger og angorakaniner som hoveddrift i tillegg til å leie ut hytter, jakt og fiske. Jostein har stort sett jobbet på gården. Jeg har vært mye hjemme med barna, fullført studie, jobbet på gården og hatt en del andre jobber utenom.
Høsten 2020 begynte Jostein å pendle til Nærøysund i Ytre Namdal for å jobbe som gårdsbestyrer på Val VGS. Januar 2021 flyttet resten av oss etter. Ungene begynte på skole og barnehage der og etterhvert fikk også jeg jobb på Val. Først som vaktmester, fra i høst av som sosiallærer.
Fjøsdriften hjemme har vi leid ut, leier fortsatt ut hytte, jakt og fiske og ellers har vi huset vårt stående som før.
Det eneste vi tok med oss var kaninene og katten (som fort ble til 6 katter), så vi fortsetter med kanindrift og garnsalg 😊
Så nå lever vi et ganske annerledes liv ved kysten i forhold til hvordan livet er oppe i fjellheimen. Litt flere naboer har vi nå og litt flere flåttbitt risikerer vi.
Vi har flere planer innen garnverdenen utover høsten så håper dere vil følge med oss og vår lille familiebedrift framover😊
