Publisert Legg igjen en kommentar

Reisen hit…

Vi har nå kommet et godt stykke på vei med vår lille garnbedrift. Min mann Jostein skal ha mye av æren for det! Han er en mann som har trua på det meste. Man vet ikke om det går før man har prøvd er noe han lever etter. Det har vært få (inkludert kona) som hadde trua på at det kunne gå an å drive seriøs business med kaniner (!)

Men kona er veldig glad for at akkurat denne optimisten av en mann kjørte på og satset på dette likevel. Foreløpig har det gått veldig bra med både kaniner, garn og salg.

Jeg har også fått vært med og følt meg nyttig. Er vel alles strikkeres drøm og få strikke så mye man orker og ha det som jobben sin!?

Vi trives veldig godt begge to, både med kaninene, at vi begge kan bidra og samarbeide om dette og vi blir bare mer og mer glad i og begeistret over det fantastiske angoragarnet angorakaninene produserer. Og så er vi selvsagt veldig glade for og ydmyke overfor alle våre kunder som hiver seg i det og kjøper – selv om de færreste har fått tatt på eller sett på garnet i «levende live»!

Det er flere som skal ha takk for at vi klarer å realisere dette.

Greta Marie Kittilsen gjør en storartet jobb på Listagarn AS og forvandler vår ull til de skjønneste garnhesper!

Vi har vært så heldige at vi har fått mange rundt oss til å hjelpe oss med å strikke. Jeg er ikke så rask til å strikke, ei har jeg så mye tid til det heller, med fire jenter mellom åtte og tre år å ta vare på, så det har vært veldig til hjelp å fått strikkere til å strikke for oss.

Min mamma Berta Namsvatn, min tante Lillian Namsvatn og min kusine Grete Lavik har alle hjulpet oss med å allerede strikket opp til flere plagg hver.

Josteins mor Margrete Alsvik og søster Ingrid Holta har både laget nydelige oppskrifter og strikket som helter!

Mange takk går også til pappa Magnar som alltid står klar for å hjelpe, dog uten strikketøy, men med masse positivitet og optimisme.

Vi er veldig takknemlige for all god hjelp vi har fått og vi gleder oss til fortsettelsen på dette eventyret!

Publisert Legg igjen en kommentar

Nå er vi i gang…

Siden vi fikk våre første kaniner til gården i februar 2019 har læringskurven vært bratt. Det er mange ting man må finne ut av, hvordan gjør man, hva trenger kaninene? Gjennom året har det gått mye tid til ombygging av fjøs til å huse kaniner. Før jul kom vi noenlunde i mål med dette, samtidig som vi fikk ferdig første parti med garn. Antall kaniner øker jevnt, og vi blir tryggere på hva som skal gjøres etterhvert som vi kommer gjennom ting. Vi er spent på fortsettelsen og på salget, som jo er ganske avgjørende for om vi kan holde på med dette.

Med kaninene trives vi bedre og bedre, det er svært trivelige og omgjengelige dyr med hver sin personlighet. Å se en liten søskenflokk bli født og vokse opp står også høyt på lista.