Publisert Legg igjen en kommentar

Enkel hals

Nå er det mulig å få kjøpt oppskrift og garn til Enkel hals som passer sammen med Enkel lue og Enkle pulsvanter. Det er også mulig å få kjøpt komplett sett – og dermed få det litt billigere.

Passer både til mann og dame og kan fås i naturhvit, viltgul, viltgrå eller viltbrun.

Publisert Legg igjen en kommentar

En ny hverdag

Vi flyttet hjem til min hjemgård i Trøndelag høsten 2011. Det er 9 år siden nå.

Siden da har vi tatt over gården, som nummer 5 av 6 i arverekkefølgen.

Mine foreldre bor fortsatt i mitt barndomshjem og vi bor bare 200 meter unna. De driver fortsatt et hønehus med 7500 høner og er spreke besteforeldre.

Selv har vi kjøpt et hus vi har pusset opp, bygd hvert vårt hønehus, drevet noen år med livkylling, oppgradert utleiehytter og område, leier ut hytte, fiske og jakt, begynt med angorakaniner og selger nå garn fra disse. Vi har hatt hester, geiter, hund og katt. I tillegg har vi fått fire barn på rappen. Jostein jobbet første året som vikarprest og kirkeverge ellers har han jobbet hjemme på gården.

Jeg har vært en del hjemme med barna. Innimellom har jeg hatt ulike jobber. Jeg er utdannet barnevernpedagog, men har ikke jobbet mye relatert til det. Jeg har jobbet i barnehagen i bygda, i eldreomsorgen, kjørt avis på lørdager, vært norsklærer i voksenopplæring og det siste halvannet året jobbet for et skanningsfirma.

Hooh, når man ramser det opp på noen setninger høres det mye ut! 😅

Nå blir det nok en endring i hverdagen vår. Jostein har fått seg jobb på Val landbruksskole som ligger 20 mil unna. Det betyr pendling på han og alenemor på meg. Dette blir spennende tider, men vi har trua på at det vil gå bra og vi satser på stadig utvikling av kaninholdet og garnproduksjonen!

Publisert Legg igjen en kommentar

Reisen hit…

Vi har nå kommet et godt stykke på vei med vår lille garnbedrift. Min mann Jostein skal ha mye av æren for det! Han er en mann som har trua på det meste. Man vet ikke om det går før man har prøvd er noe han lever etter. Det har vært få (inkludert kona) som hadde trua på at det kunne gå an å drive seriøs business med kaniner (!)

Men kona er veldig glad for at akkurat denne optimisten av en mann kjørte på og satset på dette likevel. Foreløpig har det gått veldig bra med både kaniner, garn og salg.

Jeg har også fått vært med og følt meg nyttig. Er vel alles strikkeres drøm og få strikke så mye man orker og ha det som jobben sin!?

Vi trives veldig godt begge to, både med kaninene, at vi begge kan bidra og samarbeide om dette og vi blir bare mer og mer glad i og begeistret over det fantastiske angoragarnet angorakaninene produserer. Og så er vi selvsagt veldig glade for og ydmyke overfor alle våre kunder som hiver seg i det og kjøper – selv om de færreste har fått tatt på eller sett på garnet i «levende live»!

Det er flere som skal ha takk for at vi klarer å realisere dette.

Greta Marie Kittilsen gjør en storartet jobb på Listagarn AS og forvandler vår ull til de skjønneste garnhesper!

Vi har vært så heldige at vi har fått mange rundt oss til å hjelpe oss med å strikke. Jeg er ikke så rask til å strikke, ei har jeg så mye tid til det heller, med fire jenter mellom åtte og tre år å ta vare på, så det har vært veldig til hjelp å fått strikkere til å strikke for oss.

Min mamma Berta Namsvatn, min tante Lillian Namsvatn og min kusine Grete Lavik har alle hjulpet oss med å allerede strikket opp til flere plagg hver.

Josteins mor Margrete Alsvik og søster Ingrid Holta har både laget nydelige oppskrifter og strikket som helter!

Mange takk går også til pappa Magnar som alltid står klar for å hjelpe, dog uten strikketøy, men med masse positivitet og optimisme.

Vi er veldig takknemlige for all god hjelp vi har fått og vi gleder oss til fortsettelsen på dette eventyret!

Publisert Legg igjen en kommentar

Nå er vi i gang…

Siden vi fikk våre første kaniner til gården i februar 2019 har læringskurven vært bratt. Det er mange ting man må finne ut av, hvordan gjør man, hva trenger kaninene? Gjennom året har det gått mye tid til ombygging av fjøs til å huse kaniner. Før jul kom vi noenlunde i mål med dette, samtidig som vi fikk ferdig første parti med garn. Antall kaniner øker jevnt, og vi blir tryggere på hva som skal gjøres etterhvert som vi kommer gjennom ting. Vi er spent på fortsettelsen og på salget, som jo er ganske avgjørende for om vi kan holde på med dette.

Med kaninene trives vi bedre og bedre, det er svært trivelige og omgjengelige dyr med hver sin personlighet. Å se en liten søskenflokk bli født og vokse opp står også høyt på lista.